Martin Buber:

1878-1965 Jødisk filosof og pedagog

--------

Verden er for mennesket tvefoldig, svarende til dets tveholdige holdning.

Menneskets holdning er tvefoldig, svarende til tvefoldigheten av de grunnord det kan si.

Grunnord er ikke enkle ord, men ordpar.

Det ene grunnord er er ordparet Jeg-Du.

Det annet grunnord er ordparet Jeg-Det, og her kan også et av ordene Han og Hun tre i stedet for Det, uten at grunnordet endres.

Følgelig er også menneskets jeg tvefoldig.

For Jeg i grunnordet Jeg-Du er at annet enn Jeg i grunnordet Jeg-Det.

------

Grunnord utsier ikke noe som kunne tenkes å bestå utenfor dem, men når de sies, stifter de en beståen.

Grunnord sies med vårt innerste vesen. Når ordet Du blir sagt, er dermed det Jeg som hører til ordparet Jeg-Du, også uttalt.

Når ordet Det blir sagt, er dermed det Jeg som hører til ordparet Jeg-Det også uttalt.

Grunnordet Jeg-Du kan bare sies med vårt hele vesen.

Grunnordet Jeg-Det kan aldri sies med vårt hele vesen.

------

Den som erfarer, har ingen andel i verden. Erfaringen er jo "i ham" og ikke mellom ham og verden.

Verden har ingen andel i erfaringen. Den lar seg erfare, men det angår den ikke, for den gjør intet til det, og det vederfares den intet fra det.

Verden som erfaring hører til grunnordet Jeg-Det. Grunnordet Jeg-Du stifter for-holdets verden.

Kjelde: Martin Buber: JEG OG DU. Oversatt av Hedvig Wergeland. Med et innledende essay av Terje G. Simonsen. - De norske bokklubbene 2003. ISBN 82-525-3753-7.

Om Martin Buber på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Buber

(om) Emannuel Levinas:

1906-1995 Fransk filosof og Talmud-tolkar

-------

Men Martin Buber talte også om et direkte møte mellom to mennesker, Jeg og Du, som det grunnleggende, hva er så det nye hos Levinas? At Levinas har hentet mye inspirasjon hos Buber, er det liten tvil om, og hos begge er den første sannhet, meningens opprinnelse, forholdet til det andre menneske. For Levinas er likevel ikke forholdet til den andre et forhold til et nærværende Du, og at det skulle være et samtidig Jeg som sier det, er heller ikke så innlysende. Men den kanskje viktigste forskjellen mellom de to er at møtet med den andre i den levinaske tenkningen ikke er uttrykk for en gjensidighet. Likheten mellom den andre og meg kan bare finne sted innenfor det han kaller økonomien og er ikke møtets grunnleggende betydning. Bubers Jeg-Du forhold har det ved seg at det kan uttrykke vennskap, en fortrolighet hvor kritikken forsvinner, og hvor den andre ikke lenger er en fremmed. I en brevveksling mellom de to forsvarer Levinas sitt syn på at forholdet til det andre mennesket er grunnleggende asym-metrisk. Skal jeg tiltale den andre, sier han, må jeg i så fall si "De", og ikke "Du". For den andre står høyere enn meg. Det levinaske møte med den andre innebærer heller ikke som hos Buber et møte med et nærvær, for den andre er nettopp et fravær, han får ikke plass i begrepet, han er ikke-sammenfallende med den forestillingen jeg har om ved-kommende. Levinas anvender derfor som den andres personlige pronomen tredjeperson, "han", den omtalte, den ikke-samtidige, den som allerede, uten å ha vært nærværende, har unnsluppet meg og blitt fortid. Men fraværet åpenbarer seg som nærværende i den andres ansikt, som en fremmed, som en som alltid har vært overskridelse og som derfor er umulig å gjeninnhente ved hjelp av hukommelsen eller refleksjonen. Avstanden mellom meg og den andre lar seg ikke overvinne av værens erobringstokt mot det fremmede. Den andre forblir utvendighet og primær i forhold til forståelsen og i forhold til gjensidighetstanken som ser bort fra den andres høyhet. For før jeg forstår det, sier Levinas, er den andre både min lærer, min lovgiver og min dommer.

Kjelde: I SPORET AV DET UENDELIGE. En debattbok om Emmanuel Levinas. Hans Kolstad, Hall Bjørnstad, Asbjørn Aarnes (red.) - Aschehoug 1995. ISBN 82-03-17537-6. Teksten ovanfor er frå artikkelen av Gunnar Berge: Emmanuel Levinas. En innføring i hans filosofi. (Gunnar Berge. Født 1965. Magister i filosofi.)

Meir om Levinas: http://www.hugen.no/fuglekassen/levinas05.htm

Om Emmanuel Levinas på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Emmanuel_Levinas

Kjære Berly, tausa! - Som du ser tek eg meg framleis ein omgang eller to med rett og slett å gjere ei avskrift av noko som andre har skrive, - eg skriv av. Du bli alltid litt forundra: Kan du ikkje skanne teksten? Vips! så er det gjort - og du slepp å lese korrektur! Vel, det får bli mi sak, eg kallar det for å "skrive-lese". Skanning er til sitt bruk til sine tider.  Kvifor skriv du ikkje dine eigne tankar og idear? seier du. Og det er så klart ei utfordring, vil eg tru. Men eg "forsvarer meg" med å seie at eg skriv ikkje av  kva som helst. Eg brukar tid på å velje og lese ganske grundig teksten som eg vil skrivelese. Skal eg trur at eg får betre kontakt med og forståing av teksten på denne måten? Vi driv jo jakt etter meining både du og eg.

For tida samanliknar eg å skrive-lese med å spinne tråd av ull. Tekstane er strenger, trådar, og du spinn ikkje fleire trådar i slengen. Har du sett nokon som sit og spinn på ein rokk? Eg ser føre meg korleis tråden alltid må gjennom fingrane til spinnaren, korleis spinnaren matar innpå høveleg mengde frå tullarane som han eller ho har liggande i ein stabel etter kardinga. Det gjeld å kvalitetssikre tråden, han skal vere jamn. Klumpar i ulla skal ikkje berre spinnast inn i tråden, og tråden må skøytast i hop att viss han slitnar.

Eg veit ikkje korleis eg har laga meg denne lysta til å skrive av. Kanskje eg er ei nonne som vil innpå feltet til dei gamle skrivemunkane som sat med fjørpennar og gav teksten full oppvartning, eller var det også nonner som skreiv? Tvilar i grunnen akkurat på det. Dette med avskrift er elles ikkje plent ein kjepphest, heller meir ein baby.

Her blir det altså eit lite nøste med Bruner-tråd, og eit lite med Levinas-tråd. Det er litt spesielt at eg stiller to forfattarar ved sida av kvarandre. Som regel får nøsta trille for seg sjølv. Neste fase kan kanskje bli at eg set meg til å strikke på ein vest som får eit mønster ved å kombinere Bruner og Levinas? Jaja, det var no litt stort tenkt, men ein liten grytelapp kan det bli, - sjølv om eg nett sa at tråden var av ull. Ein skikkeleg grytelapp skal vel vere av bomullstråd, og ikkje strikkast, men heklast?

vikarmamma Elsa

E.S. Eg får ein tanke om at du med dine praktiske idéar om eit positivt kaos styrer på ein Buber-kurs. For meg sjølv veit eg ikkje, men kanskje leitar eg etter eit fotfeste hos Levinas? D.S.