Fuglekassen

O

Foto: E.K. 

He who seeks finds

Your thoughts have become occupied by something, and you want to learn more about it. You start to collect information, you do field research and observations, you ask for interviews, - all these efforts are to bring you closer to your subject.

Then it may happen that the material you have collected, the replies to your questionnaire, the photographs you have taken, the references you have checked, the persons you have engaged in - it may happen that your material will swell and climb out of your trough. OK, your are coming closer to your subject, aren't you - or have you got a feeling that your material is drowning your subject? Does your subject branch out, in a way by itself? - and the focus you had decided should be the core of your work has become unstable and diffuse? And does it also happen that something you never thought of branches off because of your casting and by authentic urge calls for a more active attention than deserved by the subject you so very deliberately and intentionally had established? Or do you see your topic, clearly and even more convincing than before, - though by a different angle, and it is asking for a new approach?

When I had cut the birch, I wanted to have a picture of it. However, the picture appeared to be less about the tree and my cutting it, and much more about other things.

Sit down on the stump above, rest, relax and and think it over! Let your thoughts play freely with your subject and all the other things.

Den som leitar, han finn

Du er blitt oppteken av noko som du har lyst til å vite meir om. Du begynner å samle deg stoff om emnet, du gjer feltarbeid og observasjonar, du lykkast å få nokre intervju. Alt dette gjer du for å kome tettare innpå emnet.

Kan det så hende at materialet du har samla, bilda og intervjua og svara på spørjeundersøkinga og litteraturen du har fordjupa deg i, - at alt dette svulmar opp og liksom deigen i eit bakstetraug begynner å velte seg ut over kanten? Ja visst, du er komen mykje tettare inn på emnet ditt og djupare inn i det, ikkje sant? Eller får du ei kjensle av at materialet held på å kjøve emnet ditt? Greiner emnet ditt seg ut, liksom på eiga hand? - og held kjernepunktet som du nøye hadde valt og definert skulle vere fokus, held det på å bli uklårt og kome ut av balanse, begynner det å flimre? Kanskje det beintfram har skjedd at emnet ditt har ført deg til eit anna emne, som du tidlegare ikkje har tenkt så mykje på, og at dette andre emnet er meir inspirerande og er klart viktigare enn det som du hadde landa på etter mykje og hardt tankearbeid? Eller ser du stadig emnet ditt, klårt og greitt, men på ein annan måte enn før og slik at du må gå innpå det på ein annan måte?

Da eg hadde felt bjørka, ville eg ha eit bilde av ho. Men bildet som kom fram var helst mislykka og fortalde lite om bjørka. Derimot vart det eit vakkert og viktig bilde av mange andre ting.

Stubben ovanfor høver godt til å sitje på. Slå deg ned, kvil deg, slapp av og lat tankane leike fritt om emnet ditt - og alt det andre.

^til toppen

20.oktober 2003

< sheet/ark 1      < sheet/ark 2     sheet/ark 4 >    sheet/ark 5      sheet/ark 6

Hovudmeny: Fuglekassen