fase 03

Utdrag frå "En tsjekkisk roman. Mitt liv med Karel Čapek" av Olga Čapek

Han var jo full av lengsel etter å gjenoppleve noe fra sin barndom.  

(. . .) 

"Ovnen var så stor at den fylte nesten halvparten av rommet. Og der laget de mat, levde og sov; det var en sånn stor, hvelvet stue med murer så tjukke som voller - vi kunne stå innenfor hverandre i vindusnisjen alle tre, så tjukk var muren. Og oppå den ovnen hadde vi barn vår egen verden; det var så lunt og halvmørkt der. Der oppe ble det tørket kvist og vedskier, fluene hygget seg i taket - og dit opp krøp vi småunger helst av alt med leketøyet eller en bok.

Vi barn sov nede i stuen sammen med de voksne, men jeg foretrakk å ta dynen med meg opp på ovnen, og De kan tro jeg koset meg der oppe i varmen! Den ovnen, den var skipet mitt, eller Robinson-øya, en festning eller en hule, det kom an på hva det var for en bok jeg akkurat holdt på å sluke. Under taket var det en stang til å henge vasketøy på. Når jeg la noen filler over den, var det et sjørøverseil eller et telt. Kort sagt, det var vidunderlig."