Eigen blogg på: http://prillarguri.wordpress.com
**********************************************************************
Til jul 2003 er det 70 år sidan arkitekt Georg Fasting vann konkurransen om å teikne ein telefonkiosk. Det vart laga og sett opp 9000 kioskar av denne typen. Prillar-Guri på Bjørke har ei stor slekt! |
Telefonkiosken Prillar-Guri
The Public Call Box Called Prillar-Guri Summary
Bjørke i Hjørundfjord i Ørsta kommune
Sommaren 1997. - Summer 1997. Foto: E. Kippersund
Foto: Sætre hytteutleige
| Dag og Tid nr. 23, 5. juni 1997 Bygde-Noreg: Når nok er nok Han er den mest vidgjetne telefonkiosken i verda. Då Telenor kom som ein tjuv om natta for å ta med seg kiosken, gjekk bygdefolket til aksjon. JOHANNE LANDSVERK Dei har døypt henne “Prillar-Guri”. Med sterke flettar av kraftig kjetting står ho vakker og solid bunden fast til det norske grunnfjellet. Eit symbol for at det enno finst vilje til å kjempe på landsbygda. Telenor kom for å hente telefonkiosken på Bjørke i Ørsta. Men bygdefolket oppdaga det, og dei lenkja kiosken fast til fire store kampesteinar. For nok er nok. I fjor mista dei butikken og posten, og nå forsvinn einaste telefonkiosken i mils omkrins. Umogleg å overleve Dette er eit overgrep frå Telenor, meiner bygdefolket på Bjørke. -- Politikarane gjer det umogleg for oss å leve i utkantane, nå er vi leie av alt som blir teke frå oss. Dette er ein aksjon som gjeld heile Bygde-Norge, seier Jon Egil Finnes, som er leiar i Bjørke grendelag. Dette med telefonkiosken var dropen som skulle til. Begeret er meir enn fullt, og bygdefolket er i opprør mot nedleggingspolitikken i distrikta. Aksjonen er ikkje bare retta mot Telenor. I fjor mista dei posten på Bjørke, og butikken vart lagt ned. Butikk-kjedene meiner det blir for lite handel med dei 225 innbyggjarane i bygda. Løner seg ikkje Telenor meiner de ikkje er rekningssvarande å drive telefonkiosken på Bjørke, det er betre å flytte han til ein plass med fleire folk. -- Vi har fått tilbod om å drive kiosken sjølve, noko som ville koste oss 1750 kroner pluss moms i kvartalet, i tillegg til montering av ny automat, seier Finnes. -- Med andre ord skulle vi sjølve betale 8-9000 i året for ei offentleg teneste. Direktør i Telenor Betalingstelefoner, Petter Bilden, seier det ikkje kan svare seg økonomisk å drive denne og svært mange andre telefonkioskar i landet. I løpet av 1997 må Telenor skifte ut mange eldre mynttelefonar på grunn av den nye krona frå Norges Bank som kjem 1. september. Denne vil ikkje kunne brukast i dei gamle mynttelefonane. -- I samband med utskiftinga av dei utrangerte myntapparata vil vi sjå på plasseringa av kioskane, og kva for kioskar som er lite i bruk, seier Bilden. -- Kiosken på Bjørke er svært lite brukt. Telenor har plikt til å drive så effektivt som mogleg. Vi vil plassere kioskane der det er folk på farten, som ved stasjonar og liknande. Det blir for kostbart å reinvestere på stader der kioskane mest ikkje blir brukte. -- Men har ikkje Telenor eit offentleg ansvar for tenestetilbodet på bygda? -- Tja..., eg vil minne om at dette ikkje bare gjeld grisgrendte strok. I dag er det ikkje mange stader der dei ikkje har telefon heime. Uklart svar Saka har fått mykje omtale. Både VG, Associated Press, BBC og Washington Post vart fenga av den norske telefonkiosken. Førre veke kom saka opp i Stortingets spørjetime. Jørgen Holte (Sp) frå Møre og Romsdal spurde samferdselsministeren Sissel Rønbeck om kva som var bakgrunnen for avviklingspolitikken, og kva statsråden vil gjere for å hindre at bygdene blir utan telefonkiosk. -- Svaret hennar gjorde oss ikkje klokare, seier Finnes. -- Ho svarte at det skal vere mogleg i alle delar av Norge å kunne telefonere frå andre stader enn si eiga stove. Men samtidig skal dei telefonkioskane vekk som ikkje løner seg. Statsråd Rønbeck svarte også at Telenor skal samarbeide med kommunane om eventuelle endringar når det gjeld plassering av telefonkioskane. Men i Ørsta har dei ikkje akkurat gått fram slik. Ordførar i Ørsta kommune, Nils Taklo, seier at formannskapet har bede Telenor om ei orientering i saka, men kommunen har ikkje høyrt eit ord. -- Ein må kunne forlange av eit offentleg selskap som Telenor at dei held seg til vanlege reglar når det gjeld å informere kommunen. Telenor kom som ein lommetjuv for å ta kiosken utan å spørje, det vart oppdaga heilt tilfeldig, seier ordføraren. Han meiner dette er ei stor og viktig symbolsak som seier mykje om det som skjer i Bygde-Norge i dag. Formannskapet har kome med ei støtteerklæring til aksjonen på Bjørke. -- På Bjørke er det eit stort kraftverk, som står for stor verdiskaping. Og i denne jordbruksbygda blir det arbeidd for å skape fleire arbeidsplassar ved bruk av bygdeutviklingsmidlar. Men ein er heilt avhengig av god kommunikasjon som vegar og telefon. Difor blir dette med nedlegginga av telefonkiosken oppfatta som småleg. Bygdefolket kjenner seg pressa frå alle kantar i eit samfunn der all tenking dreier seg om pengar og kva som løner seg, seier ordføraren. |
| Summary in English: In May 1997 the inhabitants of the fjord village Bjørke in
Hjørundfjord, Western Norway, became strongly provoked when the national telephone
company was about to remove the only public phone box at the place. They made a spontanous
and massive reistance and chained the box to heavy rock boulders. The story entered the
headlines all over the world. The box was named Prillar-Guri. According to the tradition
she was a young shepherd girl who in a very courageous and cunning way helped the local
farmers to stop and defeat a squad of Scottish mercenaries hired by the Swedish king to
fight against Norway. This happened in Gudbrandsdalen in Eastern Norway, but the local
action commitee in the Western fjordland found her deed could explain very well what the
defense of the local box was about almost 400 years later. Hello, Prillar-Guri! - a greeting. For more information you are welcome to contact enok@kippersund.no |
Soomaren 1997/Summer 1997 - Foto: Marita Bett Jensen
Sommaren 2003 - Summer 2003. Foto: E.Kippersund
Freda - Scheduled as a monument
I dag er kiosken freda saman med 299 andre av denne typen.
Today the box is scheduled as a monument, together with 299 others of the same design.
For meir informasjon/For more information: enok@kippersund.no
"Kiosken blir av enkelte regnet som det mest vellykkede, norske design noensinne. Den har definitivt satt sitt preg på tusenvis av steder i Norge." |
| En hyllest til kiosken «Den raude telefonkiosken er ein del av vår nasjonale identitet. Kiosken må synast og brukast i kvar fjordarm», sa direktør Ulf Grønvold ved Norsk Arkitekturmuseum ved opninga av utstillinga 'RIKS' i Oslo. Utstillinga er ein hyllest til den gamle norske telefonkiosken og 'Telefonkioskens venner' vart lansert med ein entusiastisk Tormod Hermansen i spissen. Ein telenorsk kulturskatt! "Behovet for telefonkioskar er mindre på grunn av veksten i bruk av mobiltelefonar og over 90 prosent av norske husstandar har telefon. Likevel er tilgangen på telefonkiosk blitt eit politisk tema. I Bjørke i Ørsta kommune lenka bygdefolket telefonkiosken 'sin' til store steinar og traktorreiskap, for å hindre riving. Debatten gjekk både i Stortinget, utanlandske aviser og norske media. Til slutt snudde Telenor. Det gamle myntapparatet blir bytta ut med kortautomat, og bygdefolket får framleis ha sin raude telefonkiosk. Med slike aksjonar og snuoprasjonar tyder det på at dei raude telefonkioskane vil ha sin plass i folk sine nærmiljø og i det moderne tele-Noreg." Kjelde: http://www.telenor.no/om/presse/aapen_linje_9710/al_kiosken.htm |
Fredning av telefonkioskerNå skal den lille røde og velkjente telefonkiosken fredes. Du skal fortsatt kunne ringe fra den. Også andre av Telenors bygninger og tekniske installasjoner skal sikres som kulturminner.
Utvendig ble kioskene sprøytelakkert med den karakteristiske rødfargen. Den opprinnelige fargen var imidlertid ikke fullt så skarp som den vi kjenner i dag. Kjelde: http://www.troms-f.kommune.no/kulturvern/M6/nyhet.asp?id=83 Vil frede
telefonkiosken  RUNAR
NØRSTAD
Forslaget fra Riksantikvaren, som nå er ute på høring, blir godt mottatt av
Norsk Telemuseum.– Vi har jobbet med fredning av telefonkioskene i veldig mange år, og det er svært gledelig at 299 kiosker nå blir foreslått fredet som kulturminner, sier markedsansvarlig i Norsk Telemuseum, Laila Andersen til Avisenes nyhetsbyrå (ANB). – Telefonkiosken er noe stort sett alle nordmenn har et forhold til. Den er på en måte et landemerke, og sto alltid sentralt plassert på togstasjoner og i havner. Den har dessuten vært en møteplass for folk i bygdene. Hvem har ikke fått sitt første kyss i en rød telefonkiosk, mimrer Andersen. Riksantikvarens formål med fredningsforslaget er å bevare et representativt utvalg av teleutstyr som disse kioskene representerer. Dette for å sikre at også fremtidige generasjoner skal få innblikk i den tekniske utviklingen på kommunikasjonsfronten i Norge. Den første røde telefonkiosken ble satt ut på Akershuskaia i Oslo i 1933. Kiosken var et resultat av en arkitektkonkurranse, som arkitekt Georg Fasting fra Bergen vant i desember 1932. Det betyr at telefonkiosken runder 70 år til jul. Kjelde: http://www.dagsavisen.no/innenriks/apor/2002/07/666449.shtm
- Latterlig å
verne telefonkiosker
Telenor og Riksantikvaren går for verning av den røde telefonkiosken. - Latterlig bruk av ressurser, sier Fremskrittspartiets Truls Gihlemoen. Jo E. Brenden Det går mot verning av den røde telefonkiosken. Telenor og Riksantikvaren vil verne 299 telefonkiosker i landet, hvorav ti i Hedmark. Fremskrittspartiets Truls Gihlemoen mener det hele er latterlig. - Galskap Telefonkioskene ble produsert fra 1933 fram til så sent som 1995. - Burde det ikke holdt med en telefonkiosk på telemuseet? undrer Gihlemoen. Han støtter politikerkollega og rogalending Reidar Helliesen som har kjempet mot verning av den røde telefonkiosken, og mot at fylkeskommunen må ta regningen for verning av telefonkioskene. - Jeg har ikke noe personlig forhold til telefonkiosken, men det høres unektelig litt rart ut å gå rundt å ha forkjærlighet for de røde telefonkioskene, sier Gihlemoen, og legger til: - Dette blir dyrt. Å bruke millioner av kroner på å verne stygge, gamle telefonkiosker beveger seg mot galskap. Og det er vanvittig å bruke så mye ressurser på dette, sier Gihlemoen. Han mener de røde telefonkioskene tilhører fortiden og han har mer sans for dagens telefonkiosker. Gustav Rossnes hos Riksantikvaren i Oslo er ikke enig: - Den røde telefonkiosken er blitt et moderne design-ikon, som har preget alle nordmenns hverdag. Den har vært å se overalt hvor man har ferdes - i byrommet og på ferjekaia, sier Rossnes. Masseprodusert Han er klar over at kiosken er masseprodusert, men mener tvert om at den røde kiosken er verdt å verne: - Det er spesielt, i forhold til andre verneobjekter, at man verner en telefonkiosk, siden dette er et masseprodusert objekt. Men formen og designen og den rollen den har spilt i folks liv gjør at dette er et flott verneobjekt, mener Rossnes. Den røde telefonkiosken har alltid vært et yndet objekt for hærverk. Informasjonskonsulent Ronny Engen hos Telenor ber nå folk om å la de få gjenværende telefonkioskene om å være i fred. - Når vi får fredningen på plass vil det være en grovere kriminell handling å begå hærverk mot en av disse telefonkioskene. - Herlig at kiosken fredes - Endelig blir de vernet. Vi er glad i telefonboksen vår, sier Karin Hørsandlien fra Åsbygda. Telefonkiosken midt i sentrum av Åsbygda er den eneste røde telefonkiosken som er tilkoblet og som står i bruk utendørs. Den andre står inne på Moelv-torget i Moelv. - Åh, endelig skal de verne kioskene. Vi er så glade i den, sier Hørsandlien. Åsbygda-kiosken har masse sjel. - Vår kiosk er i topp stand, bortsatt fra at det ikke er lys i den. Her inne har kjærestepar kysset hverandre for første gang og det har vært bygdas møteplass. Ungdommen har samlet seg for å se hvor mange de kunne få inn i den på kveldene, forteller Hørsandlien, som spesielt kan erindre en historie: - Før så kunne man ringe opp folk uten å putte på penger. Når folk tok telefonene og de som ringte ikke puttet på penger, så ble samtalen brutt. Men dette var plagsomt for det begynte å ringe hjem til folk rundt omkring hele bygda. Da var det noen som ba meg om å holde telefonen under oppsikt. Og ganske riktig, to smårollinger gikk inn i telefonen og bølleringte. Jeg bestemte meg for å ringe opp telefonkiosken mens de sto midt i tulleringingen. Lettere nervøse tok de to barna telefonen da jeg ringte. «Hallo, det er fra lensmannskontoret på Stange. Nå må dere slutte å tulleringe ellers så må vi arrestere dere», sa jeg. Du skulle ha sett. De løp ut av telefonkiosken og rørte den aldri mer. Historien om den røde telefonkiosk Den røde telefonkiosken så dagens lys i 1933 etter en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av arkitekt Georg Fasting fra Bergen. Den første så dagens lys i 1933 på Amerikalinjens kai i Oslo. Først etter krigen spredte denne kiosktypen seg til resten av landet. Plasseringen av de offentlige telefonkioskene tok alltid hensyn til den allmenne sikkerhet og skulle gi lett tilgang på lege, jordmor, politi og brannvesen. De var et selvfølgelig innslag blant boligblokkene i 60-tallets drabantbyer, på jernbanestasjoner og ved utallige ferjekaier. Den offentlige telefonkiosken var i første rekke et servicetilbud, og lønnsomheten kom i annen rekke. Den siste kiosken ble produsert i 1995. Til sammen har det vært produsert rundt 9.000 eksemplarer av denne typen, og mange er fremdeles i bruk. Utformingen har holdt seg uten større forandringer, med unntak av vekten: De første kioskene veide 800 kg, mens senere utgaver veide under halvparten. Kjelde: Hamar Dagblad, 05.september 2003 |
