Unorsk og norsk

Knud Knudsen
En beretning om bokmålets far

Av Egil Børre Johnsen

Om boka

Sist på 1800-tallet la overlærer Knud Knudsen grunnlaget for to av de betydeligste kulturreformer som er blitt gjennomført i Norge. Han trakk opp retningslinjene for et nytt skriftspråk, og han ble fanebærer for innføringen av et moderne skoleverk. Men på tross av at Knud Knudsen reformerte norsk skole innenfra, og på tross av at han gjerne omtales som bokmålets og riksmålets far, er han kommet i skyggen av andre kulturpersonligheter.
          Nå foreligger omsider hans biografi. Forfatteren har lenge samlet materiale - som nabo til Knudsens oppvekststed Holt, som tidligere rektor ved skolen der Knudsen var elev ("middelskolen" i Arendal) og som tidligere lektor ved skolen der overlæreren underviste i 34 år (Oslo katedralskole).
          Unorsk og norsk er en fyldig beretning som omfatter både livsskildring og kulturhistorie. Egil Børre Johnsen går også nøye inn på Knudsens egenskaper som forfatter og polemiker. Boken rommer et betydelig illustrasjonsmateriale.

Om forfattaren

Dr. philos. Egil Børre Johnsen er født i Oslo i 1936 og bosatt i Arendal. Han har utgitt lærebøker i norsk og samfunnsfag og skrevet en rekke avhandlinger og fagbøker om språk, litteratur og skole.
          Johnsen ble kjent som skribent for sitt oppgjør med norskfaget i boken Det store bondefangeriet (1981). Seks år senere redigerte han standardverket Vårt eget språk I-III. I 1998 utga han sammen med Trond Berg Eriksen norsk sakprosas litteraturhistorie. De sist utgitte titlene er biografien om Nordahl Rolfsen, Fola fola Blakken (2003) og boken om St. Franciskusmenigheten i Arendal, Nonnene og deres menn fra samme år.

 

Utdrag frå boka Frå kapitlet "Civilisation (Folkeskikk, borgersæd)": "Folk som har skrevet om Knud Knudsen, har gjerne lagt vekt på det forunderlige i at mannen ble det han ble. Hvordan kunne en jordtrell fra Hesthagen utvikle den sikkerhet og indre styrke som måtte være forutsetningen for en stormannsgal livsgjerning i hovedstaden? Hvis de var heldige, kunne slike fattiggutter unntaksvis dra nytte av begavelsen og bli utkantprester. Men Knudsen gikk lengre enn som så. Sammen med akademikernes og handelsstandens sønner inntok han dannelsens høyborg, latinskolen i Kristiania. Derfra fortalte han resten av landet at skolen led av filologisk overvekt og det som verre var. Han irettesatte slike som selv ikke degn Ole Reiersen med all sin frekkhet ville ha våget å tale høyt til. Han ble hørt. Med tiden nådde han til og med frem. Dermed har Knud Knudsen fått sitt faste epitet i minneartikler og jubileumstaler; han er blitt en Askeladden som, ufattelig nok, med tiden vant det meste. Ikke prinsessen riktignok, men han vant noe annet - noe med en bestandigere glans. Forunderlig? Ufattelig? Neppe. Vi tror at slike overleveringer altfor lettvint aksepterer den utbredte forestillingen om gamle bygdenorge som en opphopning av knugende svarte hull der det meste kveles i fødselen. Hvor mye verre er oppveksten i bygdedyrets skygge enn i by-rovdyrets? Bygda Holt var iallfall ikke et slikt svart hull da Knud Knudsen ble født. Som andre bygder var den merket av krigsår og nød, men fattigdommen var relativ. Som de fleste andre steder i landet snakket folk en bokfjern dialekt, men ikke en hvilken som helst dialekt. Som andre tilsvarende steder var Holt et klassesamfunn, men ikke et hvilket som helst klassesamfunn. (...) Knud Knudsen ble ble tredobbelt strevsom, utholdende, nøysom og nøktern. Det er ikke gitt at han ikke ville blitt likedan som sønn på prestegården. Men det foreligger heller ingen åpenbar grunn til å omfatte oppveksten på en husmannsplass i Holt med noe annet enn takknemlighet - vel å merke forutsatt at man ikke tok skade på sin sjel av misstemningen mellom Knud Reiersen og hans 26 år yngre kome. I tillegg var Hesthagen et sted hvor folk kom for å bli skolert, og det fantes til og med bøker i hyllene." Hesthagen. (bilde frå boka)

Egil Børre Johnsen: UNORSK OG NORSK.
Knud Knudsen. En beretning om bokmålets far.

Bokbyen forlag 2006. - ISBN: 82-996986-3-4

29.12.2006