|

Unorsk og norsk
Knud Knudsen
En beretning om bokmålets far
Av Egil Børre Johnsen
Om boka
Sist på 1800-tallet la overlærer Knud Knudsen
grunnlaget for to av de betydeligste kulturreformer som er blitt
gjennomført i Norge. Han trakk opp retningslinjene for et nytt
skriftspråk, og han ble fanebærer for innføringen av et moderne
skoleverk. Men på tross av at Knud Knudsen reformerte norsk skole
innenfra, og på tross av at han gjerne omtales som bokmålets og
riksmålets far, er han kommet i skyggen av andre
kulturpersonligheter.
Nå foreligger omsider hans biografi. Forfatteren
har lenge samlet materiale - som nabo til Knudsens oppvekststed
Holt, som tidligere rektor ved skolen der Knudsen var elev
("middelskolen" i Arendal) og som tidligere lektor ved skolen der
overlæreren underviste i 34 år (Oslo katedralskole).
Unorsk og norsk er en fyldig beretning som
omfatter både livsskildring og kulturhistorie. Egil Børre Johnsen
går også nøye inn på Knudsens egenskaper som forfatter og polemiker.
Boken rommer et betydelig illustrasjonsmateriale.
Om forfattaren
Dr. philos. Egil Børre Johnsen er født i Oslo i 1936 og bosatt i
Arendal. Han har utgitt lærebøker i norsk og samfunnsfag og skrevet
en rekke avhandlinger og fagbøker om språk, litteratur og skole.
Johnsen ble kjent som skribent for sitt oppgjør med norskfaget i
boken Det store bondefangeriet (1981). Seks år senere
redigerte han standardverket Vårt eget språk I-III. I
1998 utga han sammen med Trond Berg Eriksen norsk sakprosas
litteraturhistorie. De sist utgitte titlene er biografien om Nordahl
Rolfsen, Fola fola Blakken (2003) og boken om St.
Franciskusmenigheten i Arendal, Nonnene og deres menn fra
samme år.
|
Utdrag frå boka
Frå kapitlet "Civilisation (Folkeskikk, borgersæd)":
"Folk som har skrevet om Knud Knudsen, har gjerne lagt vekt på
det forunderlige i at mannen ble det han ble. Hvordan kunne en jordtrell fra
Hesthagen utvikle den sikkerhet og indre styrke som måtte være
forutsetningen for en stormannsgal livsgjerning i hovedstaden? Hvis de var
heldige, kunne slike fattiggutter unntaksvis dra nytte av begavelsen og bli
utkantprester. Men Knudsen gikk lengre enn som så. Sammen med akademikernes
og handelsstandens sønner inntok han dannelsens høyborg, latinskolen i
Kristiania. Derfra fortalte han resten av landet at skolen led av filologisk
overvekt og det som verre var. Han irettesatte slike som selv ikke degn Ole
Reiersen med all sin frekkhet ville ha våget å tale høyt til. Han ble hørt.
Med tiden nådde han til og med frem. Dermed har Knud Knudsen fått sitt faste
epitet i minneartikler og jubileumstaler; han er blitt en Askeladden som,
ufattelig nok, med tiden vant det meste. Ikke prinsessen riktignok, men han
vant noe annet - noe med en bestandigere glans.
Forunderlig? Ufattelig?
Neppe. Vi tror at slike overleveringer altfor lettvint
aksepterer den utbredte forestillingen om gamle bygdenorge som en opphopning
av knugende svarte hull der det meste kveles i fødselen. Hvor mye verre er
oppveksten i bygdedyrets skygge enn i by-rovdyrets? Bygda Holt var iallfall
ikke et slikt svart hull da Knud Knudsen ble født. Som andre bygder var den
merket av krigsår og nød, men fattigdommen var relativ. Som de fleste andre
steder i landet snakket folk en bokfjern dialekt, men ikke en hvilken som
helst dialekt. Som andre tilsvarende steder var Holt et klassesamfunn, men
ikke et hvilket som helst klassesamfunn.
(...)
Knud Knudsen ble ble tredobbelt strevsom, utholdende, nøysom
og nøktern. Det er ikke gitt at han ikke ville blitt likedan som sønn på
prestegården. Men det foreligger heller ingen åpenbar grunn til å omfatte
oppveksten på en husmannsplass i Holt med noe annet enn takknemlighet - vel
å merke forutsatt at man ikke tok skade på sin sjel av misstemningen mellom
Knud Reiersen og hans 26 år yngre kome. I tillegg var Hesthagen et sted hvor
folk kom for å bli skolert, og det fantes til og med bøker i hyllene."

Hesthagen. (bilde frå boka) |
Egil Børre Johnsen: UNORSK OG NORSK.
Knud Knudsen. En beretning om bokmålets far. Bokbyen forlag 2006. - ISBN: 82-996986-3-4
29.12.2006 |