Å seile på en dør

Fortellinger om barn som overlevde tsunamien

Av Frøydis Alvær

26.desember 2004:

En naturkatastrofe som rystet hele verden

Tidlig denne morgenen ble Sørøst-Asia rammet av en voldsom flodbølge
som skylte over strendene og rev med seg alt som stod i veien: hus og biler, barn og voksne.
Mange døde, men mange overlevde - også barn.

I etterkant av katastrofen dro Frøydis Alvær til Thailand
og samlet historier om barn og unge som overlevde.
Hvordan klarte de å unnslippe bølgen?
Hva forsto de, og hva forsto de ikke?
Noen overlevde fordi de fikk hjelp av dyr som flyktet på instinkt,
noen klarte seg fordi hjelpsomme folk rakte dem en hånd,
og noen kjempet fortvilt og med uante krefter helt til de var i sikkerhet.

Å seile på en dør er en samling fortellinger med utgangspunkt i disse fantastiske historiene.
Med innsikt, varme og en sikker penn skildrer Frøydis Alvær barnas opplevelser av katastrofen
-  uvirkelighetsfølelsen, frykten og håpet -
og den umåtelige styrken som ligger i hvert enkelt menneske.

Om forfattaren:

Frøydis Alvær er født i Bergen i 1945 og bor nå i Oslo. Hun skrev sin første bok allerede da hun var 13 år, og den ble utgitt et par år senere under tittelen Familien i fjelluren. Ifølge avisene var hun da blitt "landets yngste forfatterinne". Siden har hun skrevet en lang rekke barne- og ungdomsbøker, både romaner og dikt. Hun har dessuten jobbet som barneteaterinstruktør i en årrekke og har skrevet flere skuespill og dramabøker. Argentinsk tango er hennes store fritidslidenskap.

Frøydis Alvær mistet selv noen av sine nærmeste i tsunamien i 2004.

For mer informasjon om forfatteren: www.froydis.net

 

Utdrag frå forteljinga "Globalt":

Strømmen av mennesker fortsatte, stadig kom det noen som spurte etter sine - Har du sett en liten gutt som ...? Har du sett en jente med ...? - på alle slags språk. Liv Najada tenkte på dem hjemme. Er det bare her? Eller er det alle steder? Folk rundt henne hadde teorier om hva som foregikk: syndfloden, "hundreårsbølgen"?

Noen gjettet på en meteor. Kloden hadde fått en så kraftig dytt at alle store hav skvulpet over sine bredder.

Eller det var sprengt en atombombe nedi havet.

Mer sannsynlig var det en verdenskrig som var brutt ut. Atombomber i store mengder hadde ødelagt jordens balanse ...

Hun så for seg vann som fosset fram til stadig nye kyster og oversvømte alle land. Hadde hun bare hatt mobilen sin, så skulle hun ikke gitt seg på å få kontakt med dem hjemme.

Hun så at en mann i nærheten hadde fått låne en telefon, han tastet igjen og igjen, lyttet og ropte. Kanskje han hadde kjæreste og barn som var blitt borte her? Til slutt knakk han sammen med telefonen inn mot brystet.

"May I ...?" spurte Liv og holdt fram hånden. "Please!"

Han så forvirret opp. Den thailandske kokken med forkleet nikket, det var han som eide mobilen. Men det var ikke mer liv i den telefonen enn i Chirs ... Hun prøvde mange ganger, og der, et smell - og en ekkoaktig lyd.

"Hallo!" ropte hun. "Mamma, er du der? Det er Liv Najada!"

Innbilte hun seg bare at hun hørte mammas stemme? Som skrek noe, navnet hennes - liiivnaaajjj - tvers gjennom all susingen?

Men hun hadde hørt et skrik? I et skrekksyn så hun vann som fosset innover Oslofjorden og druknet den vinterkalde byen i et hvitt kok.

 

Frøydis Alvær: Å seile på en dør
Fortellinger om barn som overlevde tsunamien.

Bazar forlag 2006. - ISBN 10: 82-8087-195-0

30.12.2006

Hugen